som en zombie gikk jeg gjennom dagen (apropos halloween)

(dette ble skrevet 28.10, dagen etter min halvtårsdag. i en natfagtime, også)

mandag fartet jeg unødvendig mye rundt med t-banen. Slik kollektiv-ensomhet fører fort til tanker, og en utløsende faktor var hendelsen på en av de mange stasjonene jeg var innom i løpet av dagen.
der jeg rolig spaserte fra vogna til plattformen kom det en plutselig vind og skakkjørte balansen min. i det banen kjørte ut fra stasjonen tok denne skakkjøringen overhånd, og jeg være nære ved å tippe over kanten, falle ned på skinnene og bli grillet av de strømførende linjene ( må ha god sprett for å gjøre det, ja.) Da slo tanken ned i meg: Hva vil jeg tape på å la kreftene overta meg? overalt, hva ville jeg gå glipp av, positivt og negativt, om jeg døde der og da?

For alltid slippe:
-Å tenke på verdens problemer (krig, avskoging, global oppvarming, amerikanske presidenter og visepresidenter) [med mindre jeg kom til himmelen, ble guds venstre hånd og alene måtte hanskes med dette. mye arbeid på en person].
-Å stå opp tidlig.
-Å høre naturfaglærerens uendelig tørre vitser.
-Å tape for Alex i bondesjakk i natfagtimene.

For alltid savne:
-Å vinne over Alex i bondesjakk i natfagtimene.
-Å glede seg til fredagen, fordi man kan sove (uten å være død.)
-Klemmer (de er visstnok best på jorda.)
-Å kunne dra på kinodag og se mange filmer fordi billettene er halv pris.
-Å ikke forstå kjemi.
-Deg.
-Oslo-indiemusikk som oppdages sakte og sikkert.
-Strømbrudd og påfølgende stearinlysbonanza.
-Tavleundervisning.
-Franskmenn.
-Hydrogenbindinger og deres venner.
-Muligheten til å blogge om så rare ting som dette.
-Deg igjen.