no you boys

Rundt disse tider for et år siden ble jeg veggis. For åtte dager siden ble jeg pønker. For litt over et halvt år siden ble jeg fisk. Jeg er sulten. Om kanskje tjue minutter er jeg ikke alene hjemme lenger. Da får jeg noen til å mase på meg om lekser. Men ingen kan mase på meg for å ikke ha ryddet huset! Jeg har vasket kjelleren, første, og andre, og satt på vaskemaskin og oppvaskmasking og brettet tøy og hengt opp tøy og ryddet kjøkkenet. Jeg er voksen. Veggis. Pønker. Fisk.

(ranting på facebookstatusen sin funker jo faktisk daa. eller ranting på blogg. blogginnlegg som ikke burde publiseres men havne på lagrede og arkiverte i stedet.)

love's not a competition
but i'm winning

Noen ganger blir den lista over hva jeg skal gjøre så overveldende at jeg må ta time for time, i stedet for dag for dag. Nå ble jeg litt redd. Men snart kommer de andre hjem.


Japanske, blomstrende kirsebærtrær.

Denne tiden av året er fin, for det er blomster ute. Og alver! Det var noe sånt Julie kalte dem, alver, engler, de hvite sakene som flyr rundt i lufta. Eller for den som foretrekker det sånn: det er som en detalj i Zelda.