helger er øyene jeg svømmer til

Denne prokrastineringen tar knekken på meg. Jeg vet jeg ikke burde, men jeg gjør det jeg gjør det, jeg gjennomfører det. Jeg narrer meg selv, sier høyt at franskleksene jeg har gjort i dag veier opp for alle de andre leksene og tekstene jeg ikke har jobbet med. Disse søndagene blir sånn:

• minst fem, nærmere ti, cder hoper seg opp på hylla for spilte cder.
• det meste av den maten jeg spiser er frukt, før jeg kommer til åtte-tiden om kvelden og starter på desserten.
• det snør og det snør og det snør.
• jeg går rundt og ser ut som en zombie, for jeg burde for lengst ha klippet håret, for ikke å snakke om ha kuret det.
• (dette eplet her har jeg aldri smakt før. mor sa det var...sveitsisk? fair enøff.)

Jeg gleder meg så mye til snøen forsvinner og jeg kan bruke tøysko og jeg kan legge meg ned på asfalten (for det får jeg jo ikke lov til å gjøre) og lufta fylles av pollen og alle allergikerne må holde seg inne (though, jeg gleder meg ikke SÅ mye til det) og jeg gleder meg til og med litt til tentamener og eksamener, fordi det vil bety at det snart er sommer.

20, 20, 20 days. oh, you better be worth waiting for.